Totalt herredømme i amfiet!

De aller fleste som var unge tidlig på 1990-tallet, har hatt med seg CC Cowboys nesten så lenge de kan huske. Låter som «Harry», «Vill, vakker og våt» og «Tigergutt» er for mange en nesten like selvsagt del av bevisstheten som tannpuss om kvelden og kaffe om morra´n.

Muligens å dra den vel langt, men CC Cowboys har for veldig mange av oss liksom alltid «vært der». Derfor blir en konsert med Fredrikstad-bandet en aldri så liten reise i nostalgi og minner. Festlige sådan. Og den reisen foregikk sømløst, vitalt og veldig hyggelig for seg i Hjertnes Amfi fredag kveld.

Med mer enn 30 års fartstid som bejublet artist, kan det nok være både enkelt og fristende for låtskriver, vokalist og frontfigur Magnus Grønneberg & co å bare «gjøre jobben», levere hitrekken sin og slippe godt unna med det. Men i Hjertnes Amfi fredag kveld, viser Grønneberg og hans eminente medsammensvorne på scenen fra første tone med låta «Magisk» at de har helt andre planer for kvelden: Totalt herredømme i amfiet.

I sin hule hånd! Magnus Grønneberg og CC Cowboys hadde publikum i sin hule hånd fra start til slutt i Hjertnes Amfi i Sandefjord. Villt, vakkert og helt rått! Foto: Artfy

Og den planen ser de ut til å ha god kontroll på. Samtlige 700-800 publikummere er med på notene umiddelbart. Og låtene vi alle venter på kommer rekandes på den berømte fjøla, pakket inn i rå, kompakt og deilig liveskrud. Det skulle kanskje bare mangle at en gjeng med godt over et kvart århundres erfaring leverer til musikalsk toppkarakter, men likevel. Dette bare sitter.

Cowboy-toget durer så deilig og lekent i vei med en Grønneberg som er 101% til stede i tekstene. Noe han viser med gestikulering, stadige poseringer og teatralsk mimikk. Vi har tilsynelatende en gjeng foran oss som koser seg glugg i hjel under scenetaket i Sandefjord.

Etter 14 gnistrende godt gjennomførte låter senker mørket seg over Sandefjord og er det klart for «Død manns blues». Og nå venter en hitparade uten like, som man fornemmer vil ende i et crecendo av allsang, dans, hender i været og deilig stemning. Og sånn blir det. Neste ut er «Tigergutt» og arenaen tar fyr. Brannen blusser ytterligere opp med «Vill, vakker og våt», før bandet takker for seg til øredøvende jubel. Det er selvsagt og heldigvis ikke slutt. Det forstår vi alle.

Frontmann og gentleman. Magnus Grønneberg har vært i gamet i mer enn 30 år, men er stadig like til stede og tar det han driver med på største alvor. Hver gang. Han avsluttet kvelden i Sandefjord med å håndhilse på publikum. Respekt! Foto: Artyfy.

Etter å ha tørket panna og snudd på bakrommet, kommer bandet oppskriftsmessig tilbake og leverer det vi nesten kan kalle del to av konserten. Her er det ikke snakk om å lire av seg et ekstranummer eller to. Vi får en intens, lang, fabelaktig og sikkert velreggissert reise mot kveldens ende, som det er umulig å forholde seg passiv til. De smeller til en heftig og utvidet versjon av «Du gjør meg høy» og følger opp med en ellevill variant av «Harry». Nå koker det fullstendig i amfiet og publikum følger den minste lille oppfordring og det minste lille synge-med-vink fra scenen.

- Tenk hvor heldig jeg er som får stå her. Midt blant fantastiske musikere og foran et fabelaktig publikum som dere. Jeg kan danse, synge og bare gjøre meg til!

Det sier Grønneberg og det er helt tydelig at mannen nyter stunden til fulle. Og det er kanskje her, i tillegg til en heftig låtkatalog, nøkkelen til CC Cowboys suksess ligger? Det er tydelig at de elsker det de driver med og tar produktet sitt - og publikum - på det aller største alvor. Her er det ikke snakk om å ta en eneste snarvei, gå for enkle løsninger eller overlate noe til tilfeldighetne. Det står det respekt av og det betaler seg tydeligvis også.

We´ll meet again! CC Cowboys takker for seg til tonene av Vera Lynns «We´ll meet again». Foto: Artyfy

For når bandet sakte, men sikkert drar ned tempoet med låta «Bare du», som ender opp i en a capella-vri der gjengen står arm i arm og hyller publikum like mye som publikummet hyller dem, er det ingen tvil.

Totalt herredømme!

Flemming Hofmann Tveitan

For ordens skyld: Anmelderen er en del av Artyfy, og teknisk sett derfor ikke 100% uhildet i sine meninger. Likevel: teksten er etter beste evne skrevet etter vanlig standard og kriterier for en kulturanmeldelse.