Hjertevarm festaften med anstrøk av magi

De rundt 900 personene som befant seg i amfiet denne kvelden, vil for evig og alltid være sammen om å bære på et minne om en helt spesiell musikalsk aften. Det inkluderer artistene på scenen.

Man skal være forsiktig med kaste om seg med sterke ord som magisk, men av og til må man bare plukke fra øverste hylle for å klare å beskrive en opplevelse presist. Det vi opplevde i Hjertes Amfi lørdag ettermiddag og kveld, var av en slik karakter.

Rammene var fabelaktige: sol, sommer, Sandefjord og et uteamfi som var pakket til randen med glade og sommerbrune mennesker. De var alle kommet for å hygge seg, se og høre Maria Mena og hennes band og for å hilse på det som er av de aller heteste stjerneskuddene i norsk musikk for tiden: Andebus og nå også Sandefjords store sønn - Jørgen Dahl Moe.

Tryllekunstner. Det Jørgen Dahl Moe gjør med stemmen sin, er rene trolldommen. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

Med sin litt forsiktige framtoning og capsen bak-frem kom artisten inn på scenen og fant sin plass foran mikrofonen i solskinnet. I de neste 30 minuttene sto tiden nærmest stille mens Dahl Moe til de grader demonstrerte hva han er laget av. Han serverte både det første og siste han leverte i The Voice, Bruce Springsteens «Dancing in the Dark» og Elvis-klassikeren «You are always on my Mind», i tillegg til to egenskrevne låter som innbefattet den smektende vakre «Far from you». En låt som fortjener et liv langt utenfor grensene til Badeparken i Sandefjord.

For innsatsten innkasserte han resolutt stående applaus og vill jubel fra et publikum som gjennom hele seansen var fullstendig oppslukt, lyttende og helt tause. Nå tillot de rett og slett ikke at 26-åringen skulle forlate scenen.

- Dette så jeg ikke komme. Det er utrolig hyggelig å være her. Helt fantastisk, sa artisten og kvitterte med en ekstra låt.

«It feels like home». Mer passende og treffende er det vel vanskelig å gjøre det?

Så var det bare å vente på at Maria Mena skulle dukke opp. Etter Jørgen Dahl Moes opptreden var det så man nesten kunne tenke at det ville bli et lite antiklimaks når kveldens hovedartist skulle vise seg. Men slik gikk det selvsagt ikke. Maria Mena kom inn og viste umiddelbart at her kommer det en artist som eier scenen. Som eier salen. Ja, som eier hele Sandfjord.

Hjertevarme og stålkontroll. En konsert med Maria Mena handler om mye mer enn vakker musikk. Selv kaller hun det gruppeterapi. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

Mena går umiddelbart i gang med å dele av seg selv og de mange irrgangene livet byr på. Her resiteres det ikke tekster for å ha noe å fylle låtene med. Her teller hvert ord. Dette er musikk med mening. Og publikum lytter. Å stå i et uteamfi med bortimot tusen personer i feststemning og oppleve nærmest total stillhet og unisom oppmerksomhet mot scenen, er en både merkelig og mektig opplevelse. Og det er da man må ty til store ord som magisk.

Gjennom den drøye halvannen timen vi er sammen med Mena, er vi innom depersjoner, angst, skilsmisse, sorg, spiseforstyrrelser, hatkriminalitet og alskens elendighet. Allikevel tar vi del i en festaften av dimensjoner. Hvordan lar det seg gjøre?

Det er fordi Maria Mena, i tillegg til å være en formidabelt god låtskriver og en helstøpt artist, også er et klokt, reflekterende og hjertevarmt menneske. Og det topper hun med en forsvinnende liten grad av selvhøytidelighet. En kombinasjon det er vanskelig ikke å omfavne. Når hun i tillegg har samlet et stjernelag av musikere, der sandefjordingene John William Bøe Haugland, Bjørn Sæther og Kristian Grude, er en del av besetningen - ja da blir det fest.

Det musikalske høydepunktet for kvelden kommer på låta «Leaving you», når nevnte Haugland drar til med en spinnvill gitarsolo. En solo som dras ut i de utroligste bredder og høyder. Sa jeg magisk?

- Hjemmeseier, konkluderte Mena og viste til gitaristens hjemmehavn.

Trollmann! John William Bøe Haugland sørget for både gåsehud og bakoversveis med gitarspillet sitt. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

Kvelden turer frem med historier, knyttnever og pekefingre mot nett-roll, intolerante mennesker og generelt mot folk som ikke klarer å oppføre seg. Slikt skyts kan lett føles både belærende og moraliserende, men i Hjertnes Amfi lørdag kveld, føltes det bare klokt og hjertevarmt. Med store porsjoner selvironi blir det hun sier dessuten til tider virkelig morsomt.

I det kvelden nærmer seg slutten, på Trygve Skaugs låt «Det går over», byr konserten på en mildt sagt populær overraskelse og den heter Jørgen Dahl Moe. Duetten, «Det går over», som vi kjenner fra TV-programmet «Hver gang vi møtes», belønnes med heftig og stående applaus. Gullstrupen fra Andebu klarer på ingen måte å skjule hvor stort øyeblikket er for ham.

Hylles! Jørgen Dahl Moe, Maria Mena og bandet hylles for innsatsen i Hjertnes Amfi 1 lørdag kveld. Foto: Artyfy/Caroline Fiksdal

Maria Mena, bandet og to korister avslutter med en gullrekke av knallsterke låter: «I don´t wanna see you with her», «Hold you», «All this time» og til slutt nydelige «My Lullaby». Publikum viste sin hengivenhet ved å stimle sammen foran scenen. Det er som om de ikke kan komme artisten og mennesket Maria Mena nære nok og alle adlyder det minste vink fra hovedpersonen.

- Jeg har sjelden hatt det så stas på scenen, sa Mena før hun abdiserte for kvelden.

Og utsagnet gjentok hun bak scenen etterpå. Dahl Moe kunne melde nøyaktig det samme.

En helt spesiell kveld for oss alle var over. Og ja - la oss like godt slenge på magisk.

Flemming Hofmann Tveitan

For ordens skyld: Anmelderen er en del av Artyfy, og teknisk sett derfor ikke 100% uhildet i sine meninger. Likevel: teksten er etter beste evne skrevet etter vanlig standard og kriterier for en kulturanmeldelse.