Spilte til trommehinna takket for seg

Trioen Bigbang er én av de virkelig gamle traverne i norsk rock. Sjefen, låtskriveren, vokalisten og gitaristen Øystein Greni og hans vekslende besetning har holdt det gående med spotlighten på seg i ikke mindre enn tre tiår. Faktisk feirer bandet sitt 30-års jubileum i disse dager og har i den anledning sogar sluppet en del nytt materiale.

Bandet virker å være i en slags revitaliseringsprosess og Greni uttalte nylig at det å spille er en dyp lidenskap og at han fortsatt kjenner det store «kicket» når han har et publikum foran seg. De som opplevde Bigbang i Hjertnes Amfi torsdag kveld, slipper å tvile på sannheten i det utsagnet.

I sin hule hånd. Bigband og Øystein Greni hadde null problem med å få folk opp fra benkeradene. Foto: Artyfy

For når Bigbang står på scenen i Sandefjord, er det som nevnt lite som minner om et band over middagshøyden. Et band som seiler på tidligere storhet og som vrir det siste ut av gammel suksess for å sikre tilværelsen på gamlehjemmet for tidligere rockeband. Her er det full peis fra første akkord foran snaue 300 publikummere i amfiet. Og publikummet liker det de hører og det er tydelig at bandet liker seg der de er.

Anslaget blir satt ettertrykkelig når Greni spenner på seg sin barytongitar, står der i solskinnet med sitt umiskjennelige pannebånd og drar til med «Major Pronin». Bandet har mikket opp forsterkerne direkte, for å skape det like umiskjennelige og litt rufste «California-rock»-soundet, de er kjent for. Det sitter som ei kule fra første akkord.

Så kommer herlighetene på løpene bånd: «Nothing to hide», «I don´t wanna», «Wild Bird» og «Saturn». Før det har gått 10 nummer, har Greni byttet gitar syv ganger. Det gjør bare en gitarist med fingerspitzgefühl og ekstrem perfeksjon. Det har Greni. Frontfiguren lanserer etter hvert låta «Glory Call», som handler om å stå på skateboard og om skateboardkulturen. En kan lure på hvordan Greni i sin tid klarte å bli en bejublet skater. Han må da ha benyttet enhver stund til å øve på gitaren? Hvordan rakk han å ta skateboardet fatt?

California-style. Ingen tvil om hvor Bigbang henter mye av sin inspirasjon fra. Foto: Artyfy

Greni og de mange gitarene hans er naturligvis ikke alene på scenen i Hjertnes Amfi onsdag kveld. Bassist Nikolai Hængsle og trommis Olaf Olsen viser ettertrykkelig hvorfor de er en del av Bigbang.

Til tider er det faktisk vanskelig å fatte at tre herrer med den klassiske grunnbesetningen gitar, trommer og bass, klarer å skape et så til de grader rikt lydbilde. Men det klarer de altså. Og det til stor glede for publikum. Et publikum som man mistenker i all hovedsak består av folk som er over gjennomsnittet opptatt av musikk på det mer grundige nivået, enn av hitlåter og staffasje.

LES INTERVJU MED BANDET FORUT FOR KONSERTEN

Men hitlåter er det faktisk svært mange av i Hjertnes Amfi og når bandet serverer «Welcome to the Mountain», begynner det så smått å koke på benkeradene. Å bli sittende blir en utfordring. Så takker også Greni & co for seg etter den låta, for så å starte det klassiske teateret med å bli klappet inn igjen på scenen. Og det skjer. Bandet kommer tilbake og serverer en forrykende versjon av megahiten «Girl in Oslo» og etterlater seg et publikum som synger og roper høyere enn et 17. mai-tog på speed. De vil selvsagt ha mer. De forventer mer og de fortjener mer.

Arrangør. Artyfy er stolt arrangør av konserten med Bigbang. Vi skulle gjerne også hatt mer. Foto: Artyfy.

Men - Bigbang kommer aldri tilbake på scenen. Etter én time og et par minutter er det hele over. En fantastisk time, som dessverre stopper brutalt brått. Folk er vantro. Folk blir sure og folk føler seg snytt. Undertegnede inkludert.

Drøye 20 minutter etter konsertslutt, får nevnte undertegnede et par ord med bandlederen og han kan opplyse om at han i adrenalinrusjet og gleden over å spille i Hjertnes Amfi, pådro seg store øresmerter. Av den anledning var det, i følge Greni, umulig å fortsette etter det første ekstranummeret.

- Vi skulle så gjerne ha dratt på og avsluttet på en helt annen måte. Vi beklager, sa Bigbang-sjefen, før han hastet ut i den svale sommernatten.

At øreproblemer forårsaket bråstoppen hjelper selvsagt ikke for publikummerne, som på ingen måte var ferdig med verken fest eller Bigbang. Men det hjelper kanskje å vite at det ikke var geriatrien som tok bandet, men et hendelig rockeuhell. Derfor skal vi på ingen måte avskrive Bigbang 2022. Så lenge øra holder, fremstår de mer vitale, spillesugne og samspilte enn noen gang.

Flemming Hofmann Tveitan

For ordens skyld: Anmelderen er en del av Artyfy, og teknisk sett derfor ikke 100% uhildet i sine meninger. Likevel: teksten er etter beste evne skrevet etter vanlig standard og kriterier for en kulturanmeldelse.